Venn av mørket.

av The Pilgrim Lagret under: Ukategorisert on januar 20th, 2010

Kapittel 1; Nesna, Nordland 1898.

Hadde Charlotte visst hva som skulle skje denne vinterdagen ville hun nok ikke ha vært så opprømt over skrytet læreren hadde gitt henne for at hun, uten feil, kunne sitere hele Petter Dass sin salme. Hun gikk så fort hun kunne hjem langs den smale opptråkkede stien i snøen. Det var isende kaldt og hun frøs. De tykke ullstrømpene under den fotside kjolen gled ned hele tiden så hun måtte flere ganger på veien stoppe opp for å dra dem opp igjen. Men hun merket nesten ikke kulden, hun skulle hjem og fortelle faren om rosen hun hadde fått på skolen.

Hun elsket faren sin. Hun hadde aldri hatt noen mor, hun døde den dagen hun ble født. Men hun og faren hadde et fint forhold. Klarte seg fint i det lille huset han selv hadde bygd. Faren var fisker og kirketjener. Hun var omtrent oppvokst i menigheten. Bygdens damer tok seg av henne gjennom barneårene når faren var på sjøen. Hun hadde en lykkelig barndom synstes hun selv. Hun og faren, menigheten, skolen, vennene. Det var et hardt men godt liv de levde ytterst mot havet på Helgelands-kysten.

Hun gledet seg til å høre farens dype røst som var så inderlig god når han ga henne ros. Hun gledet seg til å sitte i fanget hans, kjenne lukten av pipe-tobakk blandet med en liten eim av nysløyd fisk. Kjenne varmen fra ovnen i stua, lunt, trygt og godt.

Hun gikk nynnende mot det hun trodde skulle bli nok en lykkelig kveld i hennes barndom. Nynnende på salmen hun hadde lest på skolen, farens favoritt-salme;

Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler – Blant stjernestimler
I høie himler Utallig vrimler
Guds grøde.
En sving rundt den store granen, så ville hun se det lille umalte trehuset som rommet hele hennes liv. All hennes lykke.
Hun stønnet litt irritert for at hun nok en gang måtte løfte kjolen opp og rette på strømpene. Hun mere ante enn så mannen som kom ut fra gran-treet skygge og grep henne bakfra og kastet henne på rygg ned i snøen.
Idet han trengte inn i henne så hun at de første bleke stjernene på himmelen var kommet frem, og hun kom til å huske resten av sitt liv det hun tenkte; Hva har guds grøde med stjerner å gjøre??
Hennes barne-tro og trygghet ble brutalt revet fra henne denne stjerneklare ettermiddagen på Helgeland.
13 år, 23 dager og 15 timer etter at hennes mor døde i barsel, ble Charlotte voksen.

——————————–

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00